nå begynner høsten å snike seg innpå, igjen...
jeg er egentlig veldig glad i høsten, veit ikke helt hvorfor...
kanskje det er fordi skogen sakte forvandler seg fra å være vill, vakker og grønn...
til å være vemodig, vakker og orange, en skog fylt med orange...
en vanvittig orgasme i forskjellige orangefarger sprer skogen om seg...
men samtidig så går den jo mot den sikre død, i hvert fall for nå...
den vil selvsagt komme tilbake for full blomst...
men nå er den på vei til å dø hen...
alle blomstene en ser på våren og sommeren dør nå...
den første blomsten du fikk øye på i våres, er død nå...
blomsten som får deg til å stoppe litt opp...
stoppe for bare noen små sekunder, og ta et stort magadrag med frisk og ny luft...
vårluften...
selv synes jeg at høstluften nesten er bedre, men man kan ikke sammenligne...
man kan ikke sammenligne de forskjellige årstiders dufter...
det ville ikke være rettferdig mot noen av de...
sommeren har sin, våren og høsten likeså, men vinteren, den...
den har ikke så mye duft i seg, den er mer kaldt og frisk, enn full av odør som de andre...
men det er dernest ikke sånn at jeg ikke liker vinteren, heller tvert i mot...
jeg er veldig glad i vinteren...
jeg er glad i den hvite snøen, som naturens teppe bare brer seg over den kalde og harde jorda...
og gjør den litt mer levelig...
jeg er glad for at jeg bor en plass der det er forskjeller mellom høst og vår...
og forskjeller mellom vinter og sommer...
noen fortalte meg engang at man ikke skal se på 'kalenderåret' som en linjeær affære...
man skal se på det som en sirkel...
og hvor du plasserer de forskjellige årstidene skal si noe om deg...
hva? det vet jeg ikke...
og ikke vet jeg hvilken vei man skal se det på...
skal man se det med klokken eller mot...
uansett merker jeg at jeg begynner å bli rastløs igjen...
føler det er på tide å røre på meg nå...
min reise til afrika for snart ett år siden vekte sakte og rolig min hunger...
min hunger for å oppleve nye plasser for alvor igjen...
alvor betyr her langt vekk, lengre enn det norges langstrakte land er...
jeg vil ut å fly
2 comments:
Jeg ser for meg året (de ulike årstidene) som en sirkel/klokke som går baklengs. Har alltid tenkt på det sånn, er ufattelig rart å se det for seg annerledes egentlig, da blir det bare trist, hehe.. :P
Fikk lyst til å føye til et lite sitat på slutten her etter at jeg har lest det du skrev om at trærne bare dør nå, og det der :P
"Autumn is a second spring when every leaf is a flower"
Ha en fin høst^_^
For en utrolig fin blogg Trygve! Likte å lese om årstidene dine :)
Post a Comment